Julefeiring i Japan: kulturell transformasjon av vestlig høytid Introduksjon: Julefeiring som kulturell import Julefeiringen (jap. クリスマス — Kurisumasu) i Japan representerer et unikt fenomen av kulturell tilpasning, uten religiøst innhold for overveiende flertall av befolkningen og transformert til en sekulær, kommersiell og romantisk høytid. Historien til julefeiringen i Japan strekker seg tilbake til mindre enn ett og et halvt århundre, og den massive karakteren den oppnådde bare i andre halvdel av det 20. århundre. Japansk julefeiring er et lysende eksempel på «glocalisering» — tilpasning av globalt fenomen til lokale kulturelle koder, hvor kristen symbolikk fylles med nye, spesifikt japanske meninger. Historisk kontekst: fra forbud til popularisering Det første dokumentert julefeiring i Japan fant sted i 1552, da en gruppe japanske kristne (kristnet av portugisiske misjonærer) feiret det i prefekturet Yamaguchi. Men med innføringen av perioden av isolasjon (sakoku) på 1600-tallet og forbudet mot kristendommen, forsvant høytiden fullstendig fra det japanske livet. Dets tilbakekomst er knyttet til Meiji-epoken (1868-1912) og åpningen av landet. I 1870-årene begynte man å feire julefeiringen i hjemmene til utenlandske diplomater og handelsmenn i havnebyene Kobe og Yokohama. I 1900 år dekorerte butikken Maruzen for første gang vinduene med juledekorasjon, noe som ble startpunktet for kommersialiseringen av høytiden. En viktig rolle i populariseringen spilte barnemagasinet «Kodano kurabu» på 1910-tallet, som publiserte historier om Santa Claus. Men den virkelige bølgen startet i etterkrigsårene med økningen i økonomien og innflytelsen fra den amerikanske okkupasjonsadministrasjonen. Modne tradisjoner: romantikk og familiekomfort I moderne Japan oppfattes julefeiringen (merket kun 25. desember) ikke som en religiøs, men som en atmosfærisk høytid, lik Valpantens dag. Sentral plass tas av et romantisk par. For mange unge japanske mennesker er dette en av de viktigste dat ... Read more