Ungdommelige hjemløse i verdens store byer: strukturell analyse og utfordringer i moderne metropoler Innledning: sosial ekskludering i sentrum av aglomerasjoner Fenomenet med ungdommelig hjemløshet og gateliv i store byer representerer en av de mest presserende indikatorene for systematiske sosiale dysfunksjoner. Dette er ikke en lokal problem i enkelte regioner, men et globalt utfordring som er felles for metropoler i både utviklede og utviklingsland. Fra vitenskapelig perspektiv er «hjemløse ungdommer» et samlebegrep som inkluderer to ofte overlappende, men forskjellige kategorier: ungdommer som lever på gata (gateungdommer) og ungdommer uten omsorgspersoner, som befinner seg i barnehjem eller internatsinstitusjoner. Forskninger fra sosialantropologer, psykologer og økonomer viser at årsakene til dette fenomenet har en flerdimensjonal natur, og kombinerer makroøkonomiske faktorer, institusjonelle svikter og familiemisfunksjon. Global epidemiologi og strukturelle årsaker Ifølge estimater fra internasjonale organisasjoner (UNICEF, UN-Habitat) er det millioner av barn i verden hvis liv er i en eller annen grad knyttet til gata. Likevel er nøyaktig statistikk umulig på grunn av fenomenets skjulte natur. Nøkkelfaktorene har en strukturell karakter: Økonomisk ulikhet og fattigdom: Rask urbanisering i Asia, Afrika og Latin-Amerika fører til massiv innvandring av landlige familier til byene, hvor de havner i marginaliserte områder (slum, favelas). Tap av bolig, arbeidsledighet blant foreldrene og behovet for barnearbeid driver barn ut på gata. I utviklede land blir årsaken ofte sosialt barnløshet, forverret av økonomiske kriser. Økonomisk institusjonskrise: Oppløsning av familien, vold i hjemmet, alkoholisme eller narkomani blant foreldrene er direkte årsak til at barn forlater hjemmet. For mange barn blir gata en mindre fiendtlig miljø enn hjemmet. Ueffektivitet i barnebeskyttelsessystemene: Selv i land med utviklet sosial infrastruktur (Russland, EU-land) fungerer ... Read more