Fisk som hellig gave i kulturer over hele verden Vann er den primære kaos, fra som livet blir født. Og fisk er dens første levende ord. I dette ord er det kryptert noe større enn bare en biologisk art. I de fleste kulturer ble fisk oppfattet ikke som et næringsmiddeel eller et fiskeriobjekt, men som en gave fra himmelen, som et tegn, som en bro mellom menneskets verden og gudenes verden. Man behandlet den med ærbødighet, inngikk avtaler med den, ofret den og tilbalet seg den. Hvorfor ble fisk hellig for så mange folkegrupper, som er delt av hav og århundrer? Svaret ligger i fiskens egen natur: den er stille, ute av rekkevidde, lever der mennesket ikke kan nå. Den kommer og går etter sin vilje, og dette gjør den til en ideell budbringer av de høyere makter. Fisk som forfedre: kosmologiske myter La oss begynne med det aller første — med skapelsen av verden. I den indiske mytologi tok Vishnu, en av de høyeste gudene, i sitt første inkarnasjon form som fisken Matsya. Han reddet præsten Manu og de hellige Vedaene fra flommen og hjalp deretter med å gjenopprette ordenen i universet. Dette episoden fastslo fiskenes status som redder av menneskeheten. I Mesopotamia var fisken knyttet til Ea, gud av ferskvann og visdom, som bodde i Abzu — den underjordiske havet. I hans templer holdt de fisken i bassenger som et hellig dyre. Og i noen sibirske shamanistiske tradisjoner holder jorden seg på tre store fisker som svømmer i den underjordiske havet; hvis en av dem beveger seg, starter det et jordskjelv. I alle disse mytene representerer fisken ikke bare som en beboer av vannet, men som arkitekten av verdensoppbygging. Den har eksistert før mennesket, og den vil eksistere etter ham. Hennes gave er ikke bare mat, men muligheten til å være. Derfor er det ikke overraskende at i mange kulturer ble fisken ikke spist, men æret, eller bare spist i strengt definerte sakrale tilfeller. Kristendommen: fisken som hemmelig tegn og åpenbarning For de tidlige kristne var fisken ikke bare ...
Read more